Av "ukjent forfatter"

Referat fra foredrag Av Silva Endergreen

Hun støttet krigen mot timidirene for Lunar Incorporated, og ble etter hvert en rekrutterer for flåten blant de mer utdannede lagene av samfunnet, før hun selv deltok i de siste kampene før den første våpenhvilen.

”Kjære forsamling.

Kort fortalt er Lunar Incorporated det ultimate lovgivende, administrative, krigførende og det største selskapet i det som vi liker å kalle gigantfirmaenes tidsalder. Dette består av 3 forskjellige selskaper, som sammen danner Lunar Incorporated. Innen for lunarenes rekker finner man den Lunariske Republikken, som er et firma styrt av underklassen, ”De Lunarien”. Disse har begrensede borgerrettigheter, men det jobbes for at de en gang skal kunne bli ekte ”Lunar Superiors”, men foreløpig er disse lagt på is nå som myndighetene trenger flere soldater. Og alle vet ”De Lunarien” blir soldatene vi trenger. I over 700år har menneskeheten blitt beskyttet av denne sentrale myndigheten med hovedkvarter på månen til jorden, og for ikke så lange siden møtt kraftig motstand i fra den tideligere isolerte sektoren ”Timidir.” Samtidig, har nye konflikter med andre, ikke menneskelige raser blitt gjort i to sektorer i kolonifasen. Denne situasjonen har flåtene til de lokale firmaene kontroll på, men det kan tyde til at de senere vil kunne trenge hjelp fra en av Lunar Incorporateds flåter.
   Nå vil jeg fokusere på krigen mot Timidirene. Noen sier de vil ta fra oss alle koloniene våre, drepe alle mennesker som puster, og feie over galaksen som en pest. Andre mener de ble provosert av oss, og våre påtrengsler mot deres levevis. Men det forklarer ikke at de nå har kommet inn i ”Jenva” sektoren og lagt 4 kolonier i en hel subsektor øde. Det antas nå at over en milliard sivile har blitt tatt som fanger eller blitt drept av Timidirene, og to hele flåter ligger i ruiner, hvor reserve og flåteinfanteriet må ha fått enorme tap. De er enda ikke oppgitt fra offisielle kilder, men jeg frykter jeg har mistet ei god venninne der. Datteren til vår hushjelp, Tsike. Hun vervet seg for ett år siden inn i reserveinfanteriet. Jeg har enda ikke hørt noe fra henne siden det siste slaget, men jeg har hørt fra min søster som er pilot i Skvadron 1244 Echo. Jeg sjekket de offisielle kildene, som viste til at hun deltok i slaget, og fikk i går et brev. Jeg har lest det mange ganger, og håper hun klarer seg i slagene som kommer. Dette var det hun skrev til meg:

”Kjære søster.

Jeg vil bare si hvor mye jeg savner deg, og at hver dag vekke fra familien føler jeg mer fortapt enn dagen før. Det er et slitsomt liv vi lever, men heldigvis skal jeg snart få perm, og da gleder jeg med til å se deg å mamma igjen. Jeg har det bra, men timidirene vi sloss mot er fryktelige, og mange av mine venninner har allerede måttet gi tapt i krigen mot dem. I går klarte jeg å skyte ned ett av deres jagerfly, og har nå blitt anbefalt til en av Zulu skvadronene. Hvis du ikke vet hva det er (noe jeg tror du gjør) er det de aller beste pilotene som får komme der, altså elitepiloter. Jeg håper jeg klarer opptaksprøven. Noe sier meg nemlig at jeg vil ha større sjanse mot timidirene med bedre vingevenninner. Dessuten får jeg mer fri, og bedre betalt. Det ser kanskje dårlig ut på nyhetene, men jeg stoler hundre prosent på at den militære ledelsen vet hva de driver på med. Vi er den eneste Lunariske forsterkningen som ble sendt, og etter så mange offer er blitt gjort trenger vi flere forsterkninger for å kunne hevne oss. Vi får aldri høre noe, her vi er, så hvis du hører nyss om hva som skjer, send brev til meg, så jeg får vite hva som skjer. Alt jeg vet, er at de lokale flåtene ikke har nubbsjanse mot de styrkene de så heroisk forsvarer seg i mot.

Men hvordan går det med dere der hjemme? Jeg har sendt alle pengene mine til dere, slik at dere kan dra til jorden på ferie slik du alltid har drømt om. Jeg får ikke bruk for dem. Det skjer nesten hele tiden noe, og det blir til tider skrekkelig lite søvn. Vi får aldri være i fred, så ikke forvent for mange brev. Men når du er må jorden må ta bilder hvis dere stikker innom månen, og ta bilder av Lunar bygget. Du kjenner sikkert til drømmene mine om å bli politiker. Det var derfor jeg gikk inn i flåten som pilot vet du. =) Du må hilse så mye til mamma når hun våkner på sykehuset, og lese brevet mitt til henne.

Savner deg megamye lillesøster!

Snakkes om 3 uker:D

PS. Skulle jeg ikke komme tilbake noen gang, så har jeg undertegnet livsforsikring, slik at dere i det minste får noe igjen, og jeg har allerede sendt dere det jeg har.

PPS. Det kommer selvfølgelig ikke til å skje!! =) (men bare i tilfelle)

PPS. Snakkes snart! ”

Min søster kjemper heroisk for menneskeheten og dens verdier. Så lenge har vi nå vært i fred, at vi må ofre alt i å hindre timidirenes brutale fremmarsj. Jeg håper vikelig vi klarer og stoppe dem før hele sektoren faller i nevene til fienden. Neste år i mai fyller jeg 20 og er gammel nok til å verve meg. Da skal jeg, som min søster kjempe, for å få dem ut av våre territorier. Lunar Incorporated, den Lunariske Republikken. Hele menneskeheten skal vinne. De rekrutterer nå, og hvis dere skriver dere opp på medfølgende papir, vil dere, som meg når jeg blir gammel nok ta opp kampen mot de som truer vår eksistens.”

Til informasjon overlevde ingen av søstrene krigen. Begge døde i det siste slaget, da timidirenes kontroll over to hele sektorer var endelig. Da fredsavtalen ble undertegnet hadde flere hundre tusen piloter mistet livet, og mangfoldige millioner infanterister hadde måtte bøte med livet. Blandt dem var Tsike. Forsterkningene var små, og de store sektorene hadde dårlig utrustet milits som ble hjelpeløse mot den overlegne fienden. Men rekrutteringskampanjen virket, og snart fikk Lunarene de pilotene de trengte for å ta opp krigen på nytt mot timidirene.