Anmeldt av John

”Alien VS Predator”
Regi: Paul W.S Andersom.
Med: Sanaa Lathan, Raoul Bova, Lance Henriksen, Ewen Bremner, Colin Salmon. (Hørt om noen av disse?)
Sjanger: Amerikansk. Action/skrekk/ sci-fi – 15 år, egnet for voksne (Pøh)
Representativ replikk: ”I have a bad feeling about this”

Jeg hadde gledet meg til denne filmen. Jeg har alltid likt de første alien filmene og for øvrig filmen Predator. Nå kom altså den lenge forventede filmen på kino! ”Who ever wins, we loose” Faen for et slagord! På forhånd hadde jeg definert filmen som et must. Det vil si en film dømt til suksess. Mennesker som blir eid av romvesner er kult å se på uansett hvor tragisk resten av filmen måtte være ... selv jeg kan ta alvorlig feil.

Det hele begynner på ei norsk øy ute i nordatlanteren. Du hører kanskje ikke noe om at de befinner seg på norsk jord, men det er helt sant. Sånn helt uten videre oppdaget noen amerikanske forskere aktivitet av en ukjent type på denne øyen, og sendte en bemerkelsesverdig dum, ja nesten tilbakestående gruppe forskere og andre typer mennesker ned fulle av kommentarer som en normalt vil bemerke som klisjeer. Jeg syntes å høre noen si: ”I have a bad feeling about this” før de gikk inn i tempelet.

Etter hvert som minuttene haltet av gårde, ble jeg kaldsvettende klar over alle millionene med dollars som ble pisset ned i vasken. ”Er det mulig å lage noe så teknisk bra, basert på noe så helt forjævlig dårlig? Adolf Hitler kunne ha laget noe bedre, og han er død!” Tenkte jeg måpende. Til min store skrekk så jeg at dette altså var skjedd, eller i det minste i ferd med å skje, og det var ikke mange minuttene inn i filmen. Selve manuset, satt en eller annen student og skrev som en spøk, mens han bladde i ”De mest brukte setningene i Amerikansk filmhistorie” håndboken. Det må ha blitt vel mottatt, for jeg kan umulig tenke meg at de hadde råd til manusforfatter, så mange spesialeffekter de skulle putte på lerretet.

Ikke bare er filmen full av tvilsomme skuespillerprestasjoner basert på et gudsforlatt manus, men jaggu klarte filmteamet å lansere reneste konspirasjonsteorien. En gang for LENGE siden kom Predatorene ned til jorden som ”Guder” og bygget templer (pyramider) hvor de skulle teste manndommen sin med å hente en skulderkanon langt nede i en pyramide som svermet av aliens. Menneskene spilte den nedverdigende rollen som verter for aliensene. På nytt var tiden kommet for den banale leken, og det i en pyramide som lignet på Pyramider fra forskjellige deler av verden. Av den grunn trodde forskerteamet at predatorene hadde lært oss mennesker å bygge pyramider. Fantastisk! Hele forklaringen fikk illustrative bilder for å gjøre det lettere for oss dumme kinogjengere å forstå teorien.

Allerede etter 30 minutter hadde filmen rast i et skremmende høyt tempo ned mot en toer i terningkast. Men så begynte eventyret, og jeg forsto etter relativt kort tid at å gi denne filmen det terningkastet var å sikte vel høyt. De som ikke ble fanget og fikk et alien i brystkassen, ble spredt rundt om kring, og en etter en, eid av et alien eller en predator.  Det var her jeg ble dypt skuffet, ja til og med såret av filmen. For det jeg oppdaget til min store skuffelse, var nemlig mangelen på blod. Egnet for voksne? Bullshit! Filmen var kuttet ned til barnehage nivå. Disney kunne liksågreit ha laget filmen. I de andre alien filmene og predator filmene har de i det minste ikke spart på blodet, men for meg virket det som om det som om AVP var beregnet på barnehageunger. Hver eneste gang et menneske kom til å bli spist av et alien, hadde de klippet det vekk! Jeg ble forbannet. Eneren var klar. Jeg hadde bestemt meg. Men det var før jeg var vitne til den verste forsoningen jeg noen gang hadde sett på et kinolerret, forsoningen mellom hovedpersonen, et kvinfolk, og en predator. Hva i hellvete!? Gud forby! ”Hey hunnmenneske, du redda livet mitt, jeg vil nå ofre mitt på å beskytte deg. UGH! Selv om du er det svake kjønn og ikke burde bli med på mannlige ting!”

OBS! OBS! Teksten som følger inneholder spoilere! Har du ikke sett filmen, snu deg vekk!

”Whoever wins we loose” Etter slagordet å dømme regnet jeg automatisk med at alle menneskene på en eller annen måte ville dø på en forferdelig, blodig og tilfredsstillende måte. Hvor feil går det an å ta. Tilslutt banket herr predator, og kvinfolket opp selveste ”alien Queen”. Mengden av konsentrert hollywood-kloakk innenfor 115 minutt ble ytterligere forsterket av manglende forståelse for realisme. Okey, det er en Sci-fi film, men når kan ei dame i topp, stå nær nordpolen i gudene vet hvor mange minusgrader, å nyte innsatsen sin for menneskeheten i sterk kuling? Var kampen mot romvesenene så forbannet het? Litt av et kvinnfolk.

Da lysene kom på var det verste marerittet i mitt liv over. Fy faen for en jævlig opplevelse. Jeg hadde ikke rørt colaen eller snopet, som jeg med god tro hadde tatt med meg inn i kinosalen. Innholdet i magesekken presset seg opp. Jeg måtte ha frisk luft før jeg spydde på noen. Da noen fjortiser med streng og trynet fylt med kviser og kvisekrem sa:” Fy faen schså bra schcsccsch … beste fimer ever! Scchhhiiicchch”, spydde jeg.

Amerikansk filmindustri har virkelig overgått seg selv her. Etter hva jeg har sett av drit de siste 10 årene har Hollywood samlet innen et kort intervall på115minutter. Det eneste bra med filmen, var da lederen av ekspedisjonen, en gammel syk laban med pustevansker, klarte å få seg selv drept på en idiotisk og lite overbevisende måte da han angrep en predator. Men den scenen kunne allikevel ikke trekke filmen opp mot en ener. Derfor havner filmen i båsen med de ”Kasteløse”.

Eneste grunnlaget for å se denne filmen må være å se hvordan filmer ikke skal lages. Og da tenker jeg på filmstudenter. Frarådes.

Av John, 15.11 -04, redigert litt senere.